Usynlig syk = frisk?

Hei og hopp!

Håper dere som klikker dere inn på dette innlegget har hatt en fin sommer, til tross for x antall regnværsdager. ☀ ☁

Jeg vil ta opp et tema i dag. Et tema som berører meg, og veldig, veldig mange andre. Det har vært mye om og men med dette innlegget, da jeg overhodet ikke fisker etter "stakkars deg" kommentarer. Det mener jeg, virkelig.

Vi skrur tiden en god stund tilbake. Jeg, som alle andre vrir og vender på meg i sengen om natten. Men hva om den ene, knøttelille bevegelsen mens du sover, setter en bråstopper for livet ditt? Det hadde seg nemlig sånn, at jeg som alle andre snudde meg i sengen en natt. BOM sa det og alt gikk rundt. Bokstavlig talt. Følte jeg satt på en karusell som jeg overhodet ikke ville være på. Jeg har alltid hatet, og kommer allid til å hate karuseller, for de som lurer. Henger du med? Sykdommen som jeg har blitt diagnotisert med florerer nemlig i media om dagen. Den berømte krystallsyken. Den rammet meg, i min egen seng, mens jeg sov. Etter å ha googlet side opp og ned, fikk jeg krabbet meg til en kiropraktor, bokstavlig talt. "En til to behandlinger, og du er frisk". Vel, det gjelder dessverre ikke alle.

3d effect smoke gif
I'm gonna hit the battle
I'm gonna place my strengh on every step I take
go tell everyone under the sun
I'm on my way
And if I hit rock bottom
I'm gonna smile and dance with every step I take
go tell everyone under the sun
I'm on my way


Jeg og mange andre sliter med det som kalles kronsik krystallsyke, som spiser deg opp med all sin makt. 7 dager i uken, 24 timer i døgnet. 24/7. Det ødelegger livskvaliteten for mange av oss, og livet mitt er satt på pause. Det å leve med denne usynlige sykdommen er nesten det verste med det hele. Folk forstår ikke, og mange prøver ikke engang å forstå. Jeg klandrer ingen for og ikke forstå, - når sant skal sies, så ser jeg helt frisk ut. Nettopp fordi jeg ser frisk ut, så har folk vanskelig for å tro hva som virkelig foregår på innsiden av husets fire vegger. På innsiden av husets fire vegger er sengen min beste venn. Noen dager føler jeg at kroppen synger på siste vers, mens andre dager klarer jeg kanskje å være med venninner. Jeg kan gå fra å være oppegående til sengeliggende på et blunk. Nullkommaniks...

Igjen, jeg er fisker ikke etter "stakkars meg" innsigelser, jeg bare ber om forståelse. Om ikke mye, så bare litt. Jeg avlyser ikke en avtale fordi jeg ikke har lyst til å dukke opp. Jeg er ikke asosial fordi jeg ikke vil snakke. Jeg er ikke med på shopping fordi jeg ikke har penger. Jeg sier ikke nei til å være med på ting fordi jeg ikke vil. Jeg sier nei fordi formen ikke tillater meg å gjøre det. Jeg blir lei meg av å høre hvor mange som mener at jeg ikke er med på ting, fordi jeg ikke vil. Jeg vil, tro du meg. Men situasjonen er slik at jeg må (jeg prøver) å innfinne meg i at jeg ikke kan være med på alt.

Jeg hoster ikke, jeg nyser ikke, jeg har ikke utslett, jeg har ikke sår, jeg sitter ikke i rullestol, jeg har ikke en knekt arm, - jeg ser ikke syk ut. Det vil fortsatt ikke si at hvem som helst kan bedømme hvordan jeg føler meg. Så her kommer en liten oppfordring fra meg til deg; lytt, prøv å forstå, og ikke trekk dine egne konklusjoner. Det kan ligge mer bak et nei enn "jeg vil ikke"...

Dagens utblåsning fra en litt sentimental, sliten jente.



Ha en fin kveld.

Anne-Bente

11 kommentarer

Malene Bjerken

03.08.2015 kl.19:13

Fint og refektert innlegg. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Lever selv med en "usynlig" sykdom, og merker ofte at det ikke blir akseptert i f.eks. vennegjengen.. Trist.

Mhadullah

03.08.2015 kl.19:21

Jeg skjønne gått hva du mene!! Jeg ha som deg ... : (

03.08.2015 kl.19:23

Bra skrevet om usynlige defekter

Heidi

03.08.2015 kl.19:30

dette var et veldig bra innlegg! likt!

Heidi

03.08.2015 kl.19:42

Som om jeg skulle sagt alt dette selv. Helt supert innlegg! Vet godt hvordan det er å leve med en usynlig sykdom, som blir lite godtatt. Godt du fikk satt ord på dette!

Ulna Helg

03.08.2015 kl.20:36

Godt tenkt, skrevet, og noe absolutt alle medmennesker bør ta innover seg. Reflektert innlegg, det liker jeg.

Trine Holmerud Bruer

03.08.2015 kl.20:37

Utrolig sterkt og bra skrevet har samme sykdommen sjøl og hatt det i 10 år,og kjenner meg så godt igjen i det du sier.Blitt ufør av dette men føler at mange tror det er pga psyken og det gjør meg ekstra trist.Fortsatt god bedring og lykke til videre.🌸😘

Silje Vest Rud

03.08.2015 kl.21:14

Rett fra levra, som jeg skulle sagt det selv. Råbra innlegg, virkelig. Er så enig med deg. Folk er flinke til å dømme ting de ikke veit snutten om. Bra emne å belyse. Tusen takk! Denne deles, så familie og venner kan lese. :-)

Linda

03.08.2015 kl.23:21

Herreegud, så sant! Ah, føler det er akkurat slik

Anne-Bente Langmo

03.08.2015 kl.23:24

Takk for alle fine kommentarer. Det er godt å se at det er fler som skjønner jeg mener, dog trist å vite at fler går igjennom det samme..

Ann-Christin

04.08.2015 kl.11:17

Så utrolig bra skrevet! Jeg skjønner virkelig hva du mener, for jeg sliter med magen selv. Har vært innlagt flere ganger på Ullevål, men virker ikke som om andre rundt meg forstår når jeg har vondt. Det er ikke det at jeg ønsker mye sympati, men kun at de forstår når jeg trenger hvile. Håper du får noen fine dager fremover ​♥ Ann-Christin Ta gjerne en titt innom min blogg: http://nouw.com/annchristin

Skriv en ny kommentar

hits